Følg oss på sosiale medier:

Følg oss i sosiale medier:

  • Facebook
  • Instagram
  • YouTube

Kontakt oss

Fant du ikke det du lette etter? 

Da kan du kontakte oss på:

bjorn@rovviltsenteret.no

Eller på tlf: 41 31 27 24

© 2018 av Bjørn Henrik Stavdal Johansen. Created with Wix.com

 

Hvordan lever bjørnen? 

Bjørnen er et solitært dyr. Det vil si at den lever for seg selv. Unntaket er selvfølgelig når hunnbjørnene har unger. Da vil hun gå med ungene i over to - tre år. Hannbjørnene lever et mer ensomt liv, og møter stort sett andre bjørner kun i parringstiden.  På denne siden kan du lære om hvordan en bjørn lever.

EN KALD START PÅ LIVET

Om vinteren skjer det ikke stort i bjørnens liv.  I de kalde månedene ligger nemlig bjørnen bare og sover. Gjennom hele vinteren spiser ikke bjørnen noe som helst. Den drikker heller ikke, og går ikke på do. Bjørnen senker pulsen og kroppstemperaturen for å spare energi.  Gjennom denne årstiden tærer bjørnen på fettet fra sommeren før. Bjørnene mister opptil en tredjedel av kroppsvekten i løpet av vinteren. Det er på denne kalde tiden at bjørneungene blir født, og bjørnelivet begynner! 

LÆR OM BJØRNENS OPPVEKST

 

OPPVEKSTEN

De små bjørnungene vokser fort, og i mai er de klare for å bli med moren ut av hiet.  Fra nå av vil de dilte i hælene på henne de neste to årene. 

Selv om binna passer godt på barna er det ikke uvanlig at omtrent halvparten av alle bjørneunger mister livet i løpet av det første leveåret. Det som dreper flest bjørneunger er andre hannbjørner. Disse kan drepe barna, slik at binna kan bli klar for å parre seg på nytt. På denne måten kan hannbjørnen sørge for at han kan få parret seg med binna og bli far til hennes nye unger istedet.  Slike barnedrap høres brutalt ut, men er ganske vanlig i dyreriket.  

Den første høsten veier bjørneungene allerede rundt 40 kg. De sover sammen med moren i hiet. 

De er som regel store nok til å klare seg selv neste sommer, men mange overnatter en andre vinter med moren før de forlater henne.

LÆR OM BJØRNENS UNGDOMSLIV

 

UNGDOMSLIVET

Når bjørnene er store nok til å klare seg selv vil de forlate tryggheten hos moren, for å finne seg et eget leveområde. Hvor langt de vandrer kommer an på kjønn. 

De unge binnene nøyer seg med å slå seg ned i nærheten av området de vokste opp. For dem lønner det seg å være lokalkjent og kjenne til hvor det er best mattilgang når man i fremtiden skal fostre opp sultne bjørnunger. 

Bamsene (hannbjørnene) er det annerledes med. De vil legge ut på lange vandringer. Dette er for å finne områder hvor det finnes ledige binner de kan parre seg med.  Det er ikke så mange binner i året som er ledige. Enten er de opptatt med unger, eller så blir det passet på av eldre sterkere hannbjørner - slik at de unge bjørnene ikke slipper til. Dermed blir de unge bamsene streifende over store avstander.

Når de unge bjørnene blir tre år gamle blir de kjønnsmodne. Det betyr at de kan begynne å pare for  å lage nye bjørnunger.

LÆR OM BJØRNENS PARRING OG FØDSEL

 
 

PARRING OG FØDSEL

Bjørner kan pare seg hele sommerhalvåret, men som regel er det i mai - juni at bjørnene er mest opptatt av dette. Etter paring vil bamsen forlate binna. Hun må oppdra barna på egenhånd, i likhet med de fleste andre dyr.

Selv om bjørnen kan pare gjennom hele sommerhalvåret skjer det ikke så mye i magen til binna før hun har lagt seg i hiet sent på høsten.

At binna kan bli befruktet uten at fosteret utvikler seg med en gang kalles forsinket fosterutvikling og er vanlig i dyreriket. Dette sikrer at bjørnungene fødes på rett tid slik at de har størst sjanse for å overleve.

Bjørnungene fødes rundt nyttår, og ligner ikke mye på bjørner i starten. Ved fødsel veier en bjørn rundt 300 gram, og er altså på størrelsen med et ekorn. Den har ikke pels og er helt blind. Den er med andre ord helt hjelpesløs. Det eneste bjørnungen gjør de første månedene er å drikke melk fra den sovende moren i hiet.  I mai har bjørnungen vokst til å bli rundt fem kilo, og er klar for å følge moren ut i den store verden. 

VINTERSØVNEN

Når vinteren nærmer seg må bjørnen finne seg et hi hvor den kan sove gjennom vinteren.  Bjørnen må gjerne grave og lete flere steder, før den finner et passende hi for vinteren. Bjørnen kan bruke ulike hi. Gamle forlatte maurturer er populære, men bjørnen kan også grave seg inn i en bakkehelling eller rett ned i et hull i bakken. Andre ganger kan bjørnen bruke naturlige formasjoner som steinurer og huler. Det viktigste er at hiet gir ly mot vær og vind. 

Det er spesielt binnene som lager gode hi. Dette er fordi de kanskje skal føde små hjelpeløse bjørneunger i løpet av vinteren. Da er det viktig med et lunt og godt hi. 

Bamsene (hannbjørnene) derimot bryr seg ikke så mye om interiøret - som gutter flest. De kan nøye seg med en rotvelt, en skjørtegran - eller simpelthen en haug med kvist og kvast som den legger seg oppi. Bamsene skal jo ikke føde noen unger, og det tjukke fettlaget og den solide pelsen beskytter dem godt mot vinteren! 

 
 

DØDEN

En bjørn kan leve lenge. Tretti år gamle kan de bli i naturen, hvis de får sjansen. Om bjørnen skulle bli så gammel er det som regel dårlige tenner som tar livet av bjørnen, siden den ikke får i seg mat. Men det er sjeldent at bjørner dør av alderdom her i Norge. 

I Skandinavia dør de fleste bjørner tidlig. Og det er mennesket som er farligst for bjørnen. Jakt er den viktigste dødsårsaken for bjørn i Skandinavia. I Norge har man ikke fast jakt på bjørn. Hvis en bjørn tar mye sau, eller skaper andre problemer kan det allikevel bli tillatt å skyte den bjørnen. Dette kalles skadefelling. 

I Sverige har de langt mer bjørn enn i Norge, og der har de vanlig jakt på bjørn. Gjennomsnittlig er bjørnene som blir skutt i Sverige fem år gamle. Altså unge.  At bjørnen blir eldre enn femten år i Skandinavia er ikke så vanlig, selv om den naturlig kunne blitt det dobbelte.